Regresjon

Jeg har helt siden jeg var 18 år hatt en sterk tro på reinkarnasjon, men det var likevel først i 2005 at jeg virkelig begynte å lese flere bøker om dette. Blant annet; «Barna fra mitt forrige liv» av Jenny Cockell, «Sjelereiser» av Michael Newton, «Samme sjel, mange liv» av Brian L. Weiss og «Livet på den andre siden» av Sylvia Browne, for å nevne noen. Det var som å bli vekket til en ny virkelighet og livet fikk en annen mening for min del.

Første gang jeg selv erfarte å være i regresjon, var i en grupperegresjon i 2007. Jeg hadde ikke noen store forventninger om å få opp noe, og følte at tankevirksomheten var vanskelig å koble ut. Det foregikk slik at vi ble alle guidet av en terapaut og kunne velge om vi ville sitte eller ligge på gulvet. Jeg var nysgjerrig på hva regresjon var og om det var noe jeg kunne finne ut om tidligere liv.

 

Jeg lå en god stund og prøvde å se noe i regresjonen og fikk bare opp et sterkt hvitt lys. Det var så hvitt at jeg først ikke så noe annet, og var sikker på at det ikke kom noe mer. Mulig gjorde det at jeg slappet ennå mer av og ikke prøvde å anstrenge meg for å se noe. Litt etter litt kom det noe til syne, og jeg kunne se noen store hvite søyler i et stort rom. Jeg fikk et inntrykk av å være i et palass eller lignende. Plutselig så jeg en mann som kom mot meg. Jeg så ansiktet tydelig. Han hadde brune øyne, sort hår, skjegg og bart. Han var kledd i en hvit kjortel og bar en bladkrans i gull på hodet. Jeg fikk en fornemmelse av at han var en konge eller keiser. Han så på meg, som om han lurte på hvem jeg var. Jeg så meg om i rommet og oppdaget lengre inne en kvinne som også var hvitkledd. Hun holdt på et lite barn i armene sine og jeg fikk en følelse av at hun var konen hans. 

Da terapauten guidet oss til den siste dagen i det livet, så jeg den samme mannen som løp oppover til toppen av en ås eller mindre fjell. Det var mange mennesker som jaget mannen og skulle tydeligvis ta ham. Jeg så ansiktet til mannen som viste både frykt og fortvilelse. Jeg vet ikke hvorfor han ble jaget, og var selv en observatør som så en slags film på avstand. Det endte med at mannen falt utfor et stup på toppen av åsen/fjellet og omkom på et skjær i havet. Da så jeg en sølvtråd som strakk seg fra den døde mannen og opp i himmelen/universet. Vi ble guidet til å følge sølvtråden vår opp til den andre siden og jeg merket at jeg som observatør ble dratt bort til denne og beveget meg oppover. Det gikk først opp for meg da at jeg var jo denne mannen og det var mitt liv jeg hadde sett en liten bit av. Det kom også til meg at det var derfor jeg slet med høydeskrekk i dette livet. 

Da reisen med sølvtråden var over befant jeg meg i et annet rom som også var helt hvitt. Midt på gulvet sto noe som lignet et badekar. Jeg la meg oppi dette og følte meg avslappet og fylt av lys. Vi ble guidet til å reise ned i et nytt liv, og jeg så plutselig en slags sklie i enden av karet som jeg satte meg i. Jeg husker ennå at det kilte i magen, for denne sklie var lang. Deretter så jeg at jeg ble født til et nytt liv, men det er en annen fortelling.

Denne regresjonen ga et sterkt inntrykk på meg, og var nok en av grunnene til at jeg ønsket å lære mer om dette. Jeg begynte på en 2-årig utdannelse og er i dag utdannet regresjonsterapaut selv. De første gangene jeg var i regresjon trodde jeg at det var fantasien min som diktet opp disse bildene og filmsnuttene jeg så, men jeg har bare blitt mer og mer overbevist om at dette må være noe mer enn det. Et spørsmål jeg stilte til meg selv var: Hvorfor skulle jeg finne opp disse bildene/filmsnuttene? Jeg ville jo heller ha sett noe fint som ga meg en god følelse, istedenfor å se at jeg ble hengt i et annet liv eller fikk et spyd i hjertet når jeg døde. I de regresjonene jeg har opplevd, har jeg både vært mann og kvinne, fattig og rik, offer og kriger, døde ung og gammel, opplevd det positive og det negative.

Jeg skjønner de som er litt skeptisk til at man lever flere liv, og respekterer at alle har forskjellige tanker om det. Mine opplevelser er bare mine opplevelser, og kan verken sies å være sanne eller usanne. For meg betyr de mye, fordi jeg kan knytte dem til ting jeg sliter med eller opplever i mitt nåværende liv. Derfor ser jeg nytten i å bli bevisst hva som kan være årsaken til dette. Spesielt hvis man kan klare å gi slipp på det og komme seg videre.

Til de som vil vite litt mer om regresjon, har jeg skrevet litt om bruksområde og hvordan det foregår, slik jeg erfarer og praktiserer.

 

Hva er regresjon?

Regresjon er en reise tilbake i ditt ubevisste sinn, hvor du kan komme i kontakt med tidligere liv. Man kan oppleve dette i form av bilder, filmsnutt, følelser både emosjonelle og/eller fysiske, eller via andre fornemmelser. Noen mennesker kan ha problemer med å komme inn i en regresjon, spesielt hvis de er engstelige eller stresset. Da kan det være at de ikke er klar for det ennå eller må trene seg i å slappe av. Meditasjon kan være en fin måte å trene seg opp og fjerne stress, lytte til rolig musikk eller gå en tur i skogen og prøve å koble ut alle hverdagslige tanker.

 

Hva kan regresjon brukes til?

Regresjon kan være nyttig til å bli bevisst gamle mønstre som gjentar seg og preger livet du lever i dag. Det kan være noe man har opplevd tidligere i barndommen eller i tidligere liv som påvirker oss i dette livet. Det kan også være bra for noen mennesker å oppleve tidligere liv for å få bekreftelser på ting de lurer på eller rett og slett få en bekreftelse om at det finnes tidligere liv. Det man opplever i regresjonen gir også mulighet til å gi slipp på det som hindrer en i å komme videre i livet eller som skaper blokkeringer.

 

Hvordan foregår en regresjon:

Det finnes ulike teknikker å føre en person tilbake til tidligere liv. Noen bruker hypnose, mens andre benytter seg av teknikker som ikke er basert på hypnose. Jeg praktiserer selv den siste teknikken, som ikke baserer seg på hypnose.

Jeg fører først personen i en avslappet tilstand gjennom autogentrening. Her holdes det fokus på avspenning av kropp og sinn via pusten, muskelavspenning og tømming av alle hverdagslige tanker. Deretter bruker jeg teknikker til å føre personen til et tidligere liv, via nedtelling og ulike inngangsmetoder. Under regresjonen er personen bevisst alt som skjer i rommet samtidig som han/hun kan utforske sitt ubevisste sinn. Som terapaut stiller jeg spørsmål for å guide personen til å utforske hva som skjedde i det tidligere livet, og vi har en toveiskommunikasjon, slik at jeg kan bygge videre på det personen sier og beskriver. Jeg noterer ned viktige opplysninger som kan være greit for personen å ha senere. Til slutt fører jeg personen til dødsøyeblikket, før han/hun  forlater kroppen sin og det livet. Personen får her mulighet til å finne ut hva det livet skulle lære vedkommende.

Personen blir så ført opp i lyset til et åndelig plan og kan gi slipp på det han/hun måtte ønske, og stille spørsmål til personer eller mestere som man møter her. Her blir også healingen utført, før regresjonen avsluttes og personen blir ført tilbake til her og nå.

 

Etter en regresjon:

Når personen er tilbake og har full fokus på dette livet, kan det være at man føler seg litt langt borte eller trøtt, som når man våkner etter en god lur. Da kan det være greit å ligge litt og strekke på seg før man reiser seg opp. Det kan også være lurt å få tenkt litt igjennom det man har opplevd og kanskje notere noe ned hvis man ønsker det. Noen vil gjerne samtale litt etterpå, mens andre trenger tid til å fordøye det selv først.

 

 

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE