Healing

Min opplevelse av healing

Healing prøvde jeg første gang i godt voksen alder, og følte ikke at jeg hadde så stort utbytte av det de første gangene jeg prøvde. Dette gjorde også at jeg ble litt skeptisk til om det i det hele tatt hadde noen effekt.

Noen år senere opplevde jeg mange tunge stunder i løpet av en kort periode, og det toppet seg med en sjokkbeskjed om noe som hadde skjedd. Jeg begynte å klø over hele kroppen og trodde dette skyldtes allergi mot et eller annet og ringte legekontoret. Der fikk jeg beskjed om å prøve zyrtec og se om det hjalp. Det gjorde det og jeg ble gående på disse tablettene i flere måneder. Problemet var at jeg ble veldig trøtt og uopplagt, og følte at dagene ble slitsomme. Jeg kunne sikkert ha fått testet ut alle mulige allergiområder, men valgte heller å oppsøke en eldre mann som jeg hadde hørt var en slags «Snåsamann» her i Telemark. Han hadde hjulpet mange og jeg ble oppmuntret til å prøve ham.

Jeg var litt skeptisk første gangen, men fikk en følelse av at han kanskje kunne hjelpe meg. Han spurte meg hva han kunne hjelpe meg med, og jeg forklarte at jeg klødde over hele kroppen og gikk på medisiner. Han brukte en slags penn i metall som han holdt mot en av fingrene mine. Denne brukte han når han sjekket hele kroppen, en slags scanner.  Etter en stund, sa han at det kunne være et nervesjokk jeg hadde fått. Han ba meg om å tenke tilbake på hendelser som skjedde rett før jeg fikk denne kløen, og jeg visste godt hva som hadde skjedde. Jeg hadde fått et sjokk rett i forkant, og følte at dette kunne være årsaken. Han ba meg visualisere en datamaskin med to diskettstasjoner. I den ene skulle jeg legge disse følelsene som utløste sjokket, og i den andre skulle jeg legge ned følelser eller opplevelser som gjorde meg glad. Hver gang jeg begynte å tenke på det som utløste sjokket, skulle den andre diskettstasjonen koble seg på. Først trodde jeg ikke dette ville ha noen effekt, men jeg ble overrasket der. Jeg merket allerede samme dag at det fungerte med tankeprosessen, men jeg var fortsatt plaget med kløe i huden.

Da jeg to uker senere kom tilbake opplevde jeg noe jeg aldri kommer til å glemme. Mens han healet meg ved å holde hendene sine 5-10 cm ut fra kroppen min på ulike steder, kjente jeg varme og prikking flere steder. Det merkeligste var likevel da han holdt hendene ved begge tinningene mine. Da kjente jeg at hele hodet mitt ristet, og jeg ble litt bekymret. Noe sånt hadde jeg aldri opplevd før. Han beroliget meg etterpå og sa at han ikke hadde fått lov til å gjøre dette, den første gangen jeg var hos ham, men at jeg vår klar til å ta imot dette nå. Jeg følte meg litt ør etter behandlingen, men følte meg mye lettere de neste dagene. Jeg fortsatte å få healinger hos ham de neste månedene, men disse var mer behagelige og jeg klarte etter hvert å kutte ut zyrtectablettene gradvis. Først en tablett i uka, så to og tre, og i løpet av 6 måneder var jeg helt symptomfri. Det var like lenge som jeg hadde gått på tablettene hver dag. Jeg merket at energien og livskvaliteten kom tilbake, og jeg er dypt takknemlig for den hjelpen jeg fikk den gangen i 2007.

I 2008 begynte jeg på en 2-årig utdannelse, hvor jeg lærte blant annet om healing. Jeg trodde først at det bare var noen få som hadde slike evner, men skjønte etter hvert at vi alle kan utvikle evnene hvis vi lærer oss å åpne opp for det. Vi fikk god anledning til å trene oss på våre medstudenter, samt familie og venner, mens vi var under utdannelse. Reiki-healing var en metode jeg lærte i denne perioden, men tok også et kurs i hjertehealingsterapier. Jeg skjønte også etter hvert, at det viktigste var å finne sin egen måte å drive healing på, men at det var noen tips i forbindelse med det å åpne seg opp som var greit å vite om.

Jeg fant etter hvert ut at energiene jobbet mye i kroppen min i denne tiden og kjente at hendene og føttene mine ble glovarme i perioder, men normaliserte seg igjen. Jeg har opplevd ofte at hendene mine blir veldig varme når jeg driver med healing, men av og til er de også kalde.

 

Hvordan jeg opplever å drive med healing:

Når jeg healer en person, pleier jeg å be personen sitte eller ligge slik at det føles komfortabelt. Jeg bruker ofte rolig og behagelig musikk i bakgrunnen, slik at personen kan slappe av og nyte en rolig atmosfære. Jeg har også latt være å bruke musikk, og det har også fungert like bra. Så her kan man velge det som er best for personen som kommer.

Dersom personen har vondt bestemte steder på kroppen, fokuserer jeg mest på disse områdene, men sender også lys til resten av kroppen. Er det litt mer generelle plager, starter jeg med å holde personen på begge føttene. Jeg vet ikke hvorfor jeg har valgt å bruke føttene som en slags scanning og healingsinngang, men det føles bare riktig.

Etter at jeg har inntunet meg og koblet meg på det universelle lyset, bruker jeg meg selv som en kanal til å føre lyset via kronechakraet mitt og inn i hjertechakraet, for så å føre det ut i hendene mine. Jeg opplever ofte å bli veldig varm mens jeg gjør dette, men ikke verre enn at det går greit. I tillegg har jeg beina mine godt på gulvet og jorder meg.  Jeg pleier også å lukke øynene mine, og ser for mitt indre blikk hvordan lyset fra hendene mine fyller opp føttene til personen og føres videre opp gjennom beina og resten av kroppen. Underveis har jeg ofte sett mørkere skygger i kroppen som hindrer lyset i å passere, og tolker dette som blokkeringer i energiene. Jeg prøver å løse opp det som personen er klar for å gi slipp på, og har ofte sette gråaktige skygger stige opp i lyset og forsvinner/transformeres der. Når jeg har fylt kroppen med så mye lys som mulig, arbeider jeg tilslutt med å fylle opp alle de usynlige kroppene også med lys.

Noen mennesker er lett å fylle opp med lys, mens andre har flere blokkeringer som må jobbes mer med. Jeg har også i noen tilfeller følt de fysiske plagene til personer på min egen kropp, bl.a. healet jeg en finger hvor personen hadde kuttet seg og verket veldig i fingeren. Dagen etter våknet jeg selv opp med en finger som verket i flere timer. Det var akkurat den samme pekefingeren til hun som hadde kuttet seg. I det tilfellet tror jeg at jeg påført meg selv hennes smerte. En annen gang opplevde jeg mens jeg healet en dame som slet med kribling i beina sine, at det var akkurat som maur som kriblet i mine egne bein. Det gikk bort rett etter at healingen var ferdig, og jeg tror dette var en klarfølt opplevelse av personens plager. Jeg har aldri opplevd denne kriblingen i ettertid.

Det som har gitt meg troen på at healing hjelper, er mine egne erfaringer og ikke minst de tilbakemeldinger jeg har fått fra personer som mener de har blitt bedre etter at jeg har prøvd å heale dem.

Jeg tror alle mennesker kan heale seg selv, men ofte så er man i en vanskelig situasjon når man trenger healing, og da er det ikke så lett å få den rette motivasjonen til å gjøre det selv. En healer kan være en god hjelp på vei til å heale seg selv. En person som ønsker å bli bra, har etter min mening en større sjanse for en langvarig effekt av healingen.

 

Hjertehealingsterapier

Vi mennesker opplever mange endringer i løpet av livet, både på godt og vondt. Dette er med på å forme den personen vi er og skaper veien vi går på.

Noen opplevelser er vanskelige å akseptere, mens andre igjen legger vi bak oss. Andre opplevelser er gode og fylt med kjærlighet, og disse tar vi med oss som gode minner.

Disse opplevelsene kan være noe man har opplevd i barndommen, oppveksten, i det voksne livet eller i alderdommen. Det kan også være opplevelser man bærer på som kommer fra tidligere liv, og som er med og former livet du lever i dag.

For å utvikle seg som menneske og sjel, møter vi motstand som tvinger oss til å ta valg og gjøre endringer i livet vårt. Disse kan noen ganger være så tøffe og vanskelige at vi på et vis kjører oss fast. Vi lager blokkeringer for oss selv, slik at vi ikke klarer å komme videre i livet. Slike blokkeringer kan være vanskelig å oppdage i hverdagen, men med litt hjelp og mulighet til å ta et blikk innover i seg selv, kan man få hjelp til å løse opp blokkeringer.

 

En liten selvopplevd fortelling:

Da jeg var på kurs i «Hjertehealingsterapier» i 2008, hadde jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Denne samlingen var fra torsdag til søndag, og jeg kjente at jeg var nokså spent noen dager før samlingen. Likevel ble jeg litt bekymret da jeg kjente at jeg fikk vondt i solar plexus området, da det var kun et par dager igjen til samlingen. Jeg var litt redd for at jeg skulle bli så dårlig at jeg ikke kunne delta, men prøvde å overbevise meg selv om at det var sikkert bare litt nerver og spenning som var årsaken.

Jeg møtte opp på kurset, men kjente fortsatt en smerte i solar plexus. Det var likevel ikke verre enn at jeg klarte å reise. På kurset byttet vi på å være klient og terapaut mens vi øvde oss i ulike terapier, og vi ble satt sammen med personer vi ikke kjente så godt. Jeg skulle være klient i den første øvelsen som var «Forløsningsterapi». Jeg lå på en seng og slappet av så godt jeg kunne, men kjente at smerten i solar plexus bare ble mer framtredende. Jeg så også et kraftig gult lys som jeg også følte hadde forbindelse med dette området. Jeg kjente også at det var en angst som begynte å stige i meg, og ble bare kraftigere og kraftigere. Mens jeg lå der kom det et lys som bare ble sterkere og sterkere. Jeg kjente en slags panikk inni meg, som fikk tårene til å trille og jeg begynte å gråte. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg fikk denne reaksjonen og ble veldig redd. Terapauten som var uerfaren med dette, visste ikke helt hva hun skulle gjøre og prøvde så godt hun kunne å veilede meg vekk fra det jeg var oppi. Jeg var så fastlåst i lyset, smerten i solar plexus og angsten, at jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe annet. Til slutt klarte jeg selv å bryte og komme ut av panikken. Jeg kjente jeg måtte ut i frisk luft og satte meg i sola en halv time.  Der fikk jeg roet meg ned og kommet til meg selv igjen.

Da jeg neste gang var terapaut, følte jeg meg bedre. Denne gangen var det en annen person jeg jobbet med, som hadde mye erfaring som terapaut selv. Jeg kjente jeg ble litt nervøs da jeg skulle være klient igjen, og sa til henne at jeg hadde hatt en kraftig reaksjon sist jeg var klient. Hun beroliget meg og sa hun var vant til det, så jeg skulle bare slappe av. Jeg var forholdsvis rolig de første minuttene, men så kjente jeg dette kraftige lyset komme sterkere og sterkere. Jeg fikk igjen kraftige smerter i solar plexus og angsten tok overhånd. Jeg gråt og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hun spurte meg om hva jeg syntes var ubehagelig, og jeg forklarte at lyset var for sterkt for meg. Det blendet meg og jeg fikk vondt i øynene mine, selv om jeg lå med øynene igjen. Det prikket i hodet mitt og jeg ble kjempevarm. (Lyset fra taklampa var svakt og kan ikke sammenlignes med det lyset jeg opplevde i terapien, og jeg lå i ei underkøye hvor belysningen var heller mørk). Terapauten sa at jeg kunne bare be om å dempe lyset hvis det var for sterkt. Jeg gjorde så i et forsøk på å få det bedre, og jeg ble så forbauset da jeg opplevde at det kunne gjøres. Jeg sendte en bønn om å få dempet lyset, og det var alt. Overraskelsen over den umiddelbare effekten lærte meg noe viktig i livet. I stedet for å tviholde på angsten, så går det an å be om hjelp. Etter denne opplevelsen, forsvant også smerten i solar plexus og jeg kjente en helt ny ro i hele kroppen resten av kurset. Å gi slipp og forløse blokkeringer kan gjøres på mange måter, og dette er en måte jeg erfarte dette på. Jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg fikk her.

I ettertid har jeg skjønt at jeg har hatt angst for lyset. Mange opplever at de har angst for mørket, men det har ikke jeg opplevd. Jeg har også vært i regresjon hvor jeg har funnet ut at det kan ha en sammenheng med liv jeg har levd tidligere, hvor jeg har følt at Lyset/Gud har sviktet meg. Jeg har trodd så sterkt at lyset ville beskytte oss, for så å bli «sviktet».

Dette er et eksempel på at bl.a. forløsningsterapier kan være til hjelp, selv om man ikke vet på forhånd hva som kan komme opp. For meg ble dette en stor endring i mitt liv, og jeg er ikke lengre redd for lyset.

Jeg var selv så heldig å ha Asger Lorentsen som læremester på kurset den gangen i 2008. Han gikk dessverre over til den andre siden i 2012, men er fortsatt en inspirator til flere kursholdere her i Norge og Danmark, som tilbyr kurs basert på hans kunnskap og materiell.

Hjertehealingsterapiene kan hjelpe oss til å åpne hjertet vårt, slik at vi tillater oss å gi slipp på blokkeringer som hindrer oss å komme videre, men også gi innsikt i vår åndelige vekst.

De ulike terapiene jeg har mest erfaring med er:

  • Forløsningsterapi
  • Identitetsterapi
  • Erkjennelsesterapi
  • Gjenopplevelsesterapi
  • Helligjøringsterapi

 

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE