Det du sender ut får du tilbake (Loven om tiltrekning)
Loven om tiltrekning:
Hva loven om tiltrekning angår, finnes det kun èn person i verden – du! Loven om tiltrekning
reagerer på dine følelser! Det er bare det du gir, som teller. Det samme gjelder alle andre. Derfor er loven om tiltrekning i sannhet den enes lov. Det er kun du, ingen andre. For uansett hva du føler overfor andre, bringer du det til deg.
(Rhonda Byrne)
For loven om tiltrekning finnes ikke annet enn JA.
Vend deg bort fra de du ikke liker, og send ingen følelser i dets retning. Ikke si nei til det du
ikke liker, for å si nei bringer det til deg. Når du sier nei til det du ikke liker, har du
ubehagelige følelser for det, du gir ubehagelige følelser, og da vil du få disse følelsene
tilbake
i form av negative omstendigheter i livet ditt. (Rhonda Byrne)
Loven om tiltrekning er en stor utfordring, fordi man ofte handler på bakgrunn av følelser, både bevisst og
ubevisst. Ofte kan man si NEI for å avverge en situasjon, eller fordi man ønsker å være tydelig i hva man vil, eller fordi man setter grenser for seg selv eller andre etc… Når man blir mer bevisst på
dette, er det i alle fall lettere å kunne gjøre noe med det.
Speilingsteorien til Georg H. Mead har vært til stor hjelp for meg. Man speiler seg i andres reaksjoner på det man sender ut. Denne teorien hadde jeg hørt om
lenge før Loven om tiltrekning. George Herbert Mead (amerikansk filosof og sosialpsykolog) legger ikke så mye vekt på å forstå det enkelte menneskets handlinger som på å forstå den gjensidige vekslevirkningen
og påvirkningen som skjer mennesker i mellom. I sin teori har han beskrevet hvordan det ”objektive” selvet kommer i stand. Vi observerer ikke oss selv direkte. Det er andres reaksjoner på oss selv vi observerer. Vi har evnen til å
tenke oss inn i den andre personens sted og se oss selv fra den andres synsvinkel. På grunnlag av andres reaksjon på oss selv ”lever vi oss inn i” hvordan andre vurderer oss. Det er dette som danner basis for vår ”objektive”
selvoppfatning. Prosessen er også kalt for speilingsteori. Vi speiler oss i andres reaksjon på oss selv. Den sosiale speilingsprosessen forutsetter at individet kan tolke andres reaksjoner og tenke seg inn i andres sted. Dette forutsetter igjen
evnen til å bruke symboler og å reagere på symboler.
Det er også en fin måte å gå i seg selv og se om man kunne gjort noe annerledes.