Under terapiutdannelsen hos Asger Lorentsen, hadde en medstudent en terapi på meg som omfattet min åndelige opprinnelse og vei. Da hun stilte meg spørsmålet om: «Hvem er du?», fikk jeg først opp vinger, og
deretter en kvinne-skikkelse. Jeg ser så en engel som sitter med hodet bøyd forover. Det er noe som skygger for ansiktet, slik at jeg ikke ser det tydelig. Vingene og kroppen er hvit og ganske tydelig. Dette var første gangen jeg så
mitt opprinnelige vesen. Jeg hadde forestilt meg at jeg kanskje var et stjernemenneske eller et annet lysvesen. Jeg fant en lysestake (bildet til høyre), og syntes den lignet på den engelen jeg så. Jeg ble veldig overrasket og trodde
først at dette måtte være feil. Jeg hadde forventet noe annet, og trodde kanskje at et stjernemenneske var litt mer spennende å være. Jeg følte imidlertid en stor ydmykhet og var litt forvirret over denne erfaringen, men
skjønte at tida var inne til å akseptere den jeg er, både som menneske og lysvesen. Asker sa til meg senere på kurset at jeg var et typisk englemenneske. Han har forresten skrevet boka: «Stjernemennesker og englemennesker».
Jeg hadde lest boka før kurset, og følte at jeg kunne kjenne meg igjen i begge beskrivelsene, og kunne ikke helt forstå dette. En mann på kurset forklarte meg, at man kan ha hatt inkarnasjoner andre steder enn der man opprinnelig
kommer ifra, og på den måten ha integrert energier fra flere planeter, for eksempel Pleiadene. For meg gir det en viss logikk i hvorfor jeg følte at jeg kjente meg litt igjen i begge beskrivelsene om stjernemennesker og englemennesker.
Jeg må bare si at jeg er ingen engel på jord, men at jeg har kontakt med min «sjelsengel» hvis jeg kan si det slik. Jeg har mine feil som alle andre og er fullt klar over at jeg ikke er perfekt. Likevel føler jeg at jeg er
akkurat der jeg skal være i min utvikling og er perfekt i forhold til der jeg skal være. Engler blir forbundet med ren godhet og kjærlighet, og har ikke de egoistiske behovene slik som vi mennesker har.