Elsk deg selv

Mange mennesker sliter med dårlig selvbilde og klarer ikke helt å elske seg selv. De tror kanskje andre er så mye bedre eller at man ikke er gode nok slik man er. Jeg har selv opplevd å være der, og må vel innrømme at jeg fortsatt har en fot der ennå. Likevel har jeg med årene lært å akseptere meg selv mer som den jeg er og funnet ut at jeg er akkurat der jeg skal være i forhold til min utvikling. Jeg har de siste årene søkt mye innover i meg selv for å prøve å finne svar, og på den måten rette fokuset på andre ting enn utseende og hvor flink man er til det ene eller andre. Jeg føler at jeg mye av livet mitt har prøvd å få andres anerkjennelse ved å være pliktoppfyllende, arbeidsom og hjelpsom, men følte etter hvert at livet ble mer strevsomt enn fylt av gleder. Stress ble også en del av hverdagen, og jeg fikk dårlig samvittighet når jeg følte at timene ikke strakk til. Det var ikke slik jeg hadde ønsket at livet skulle bli. Mye av gleden ble borte og jeg tappet meg selv for energi, ved å påta meg mer enn jeg orket. Da jeg kom til et punkt i livet mitt hvor nok var nok, skjedde det endringer som har gitt meg andre perspektiver og mye mer energi. Ro og harmoni var noe jeg trengte, slik at jeg kunne finne en balanse inni meg. Jeg lærte meg mer å lytte til hva jeg ville og på den måten følge hjertet mitt, istedenfor å si ja til alt mulig, for å tilfredsstille andre. Jeg må innrømme at det har vært til tider tøft å si ifra og krevd mot og styrke. Selv om man sier ting på en fin måte, er det ikke til å unngå at andre kan bli skuffet eller føle seg tilsidesatt. Likevel tror jeg det er viktig å komme seg ut av mønstre som ikke er til nytte for en selv lengre, hvis man skal klare å verdsette seg selv nok til å kunne elske seg selv og andre.  Jeg tror det er en av de viktigste endringer i livet mitt, for å komme videre i min utvikling.

I en kveldsmeditasjon på Alternativfestivalen i Langesund, ble vi guidet til å ta kontakt med vår sjel. Jeg så en stikkontakt som strakk seg fra min fysiske kropp og til et englevesen, hvor kontaktene ble koblet sammen. Det var så sterkt at tårene mine rant og jeg følte også et sterkt lys som koblet oss til en felles bevissthet.

Et forsøk på å illustrere bildet jeg så:

Etter denne opplevelsen har jeg bare fått bedre og bedre kontakt med lysvesenet/sjelen min. Jeg tror også at når man innser at man er ett og ikke to adskilte bevisstheter, vil det skje en utvikling som vi er her for å erfare. Til tider føler jeg at egoet og sjelen er på hvert sitt sted, mens når jeg mediterer er vi begge koblet sammen. Av og til føles det som om lysvesenet stiger ned i den fysiske kroppen og lyser den opp.

Under terapiutdannelsen hos Asger Lorentsen, hadde en medstudent en terapi på meg som omfattet min åndelige opprinnelse og vei. Da hun stilte meg spørsmålet om: «Hvem er du?», fikk jeg først opp vinger, og deretter en kvinne-skikkelse. Jeg ser så en engel som sitter med hodet bøyd forover. Det er noe som skygger for ansiktet, slik at jeg ikke ser det tydelig. Vingene og kroppen er hvit og ganske tydelig. Dette var første gangen jeg så mitt opprinnelige vesen.  Jeg hadde forestilt meg at jeg kanskje var et stjernemenneske eller et annet lysvesen. Jeg fant en lysestake (bildet til høyre), og syntes den lignet på den engelen jeg så. Jeg ble veldig overrasket og trodde først at dette måtte være feil. Jeg hadde forventet noe annet, og trodde kanskje at et stjernemenneske var litt mer spennende å være. Jeg følte imidlertid en stor ydmykhet og var litt forvirret over denne erfaringen, men skjønte at tida var inne til å akseptere den jeg er, både som menneske og lysvesen. Asker sa til meg senere på kurset at jeg var et typisk englemenneske. Han har forresten skrevet boka: «Stjernemennesker og englemennesker». Jeg hadde lest boka før kurset, og følte at jeg kunne kjenne meg igjen i begge beskrivelsene, og kunne ikke helt forstå dette. En mann på kurset forklarte meg, at man kan ha hatt inkarnasjoner andre steder enn der man opprinnelig kommer ifra, og på den måten ha integrert energier fra flere planeter, for eksempel Pleiadene. For meg gir det en viss logikk i hvorfor jeg følte at jeg kjente meg litt igjen i begge beskrivelsene om stjernemennesker og englemennesker.

Jeg må bare si at jeg er ingen engel på jord, men at jeg har kontakt med min «sjelsengel» hvis jeg kan si det slik. Jeg har mine feil som alle andre og er fullt klar over at jeg ikke er perfekt. Likevel føler jeg at jeg er akkurat der jeg skal være i min utvikling og er perfekt i forhold til der jeg skal være. Engler blir forbundet med ren godhet og kjærlighet, og har ikke de egoistiske behovene slik som vi mennesker har.

Min oppgave her på jorden er å være en kanal for lyset ned til jorden, en slags brobygger mellom himmel og jord. Jeg kjenner at jeg holder på å utvikle mer av hjertetsenteret mitt, for å kunne gjøre denne oppgaven slik det er ment. Vi er alle lysvesener fra ulike deler av universet. Vi er alle like verdifulle og har ulike oppgaver som er like viktige for helheten. Noen er mer bevisst på disse oppgavene enn andre, men uansett er vi alle i en utvikling om man er det bevisst eller ikke.

Jeg har lekt meg litt med et par bilder jeg fant på google, for å illustrere hvordan jeg i mitt indre ser at samarbeidet med min sjel er. En lyskanal mellom min fysiske kropp og sjel.