Følelser

Jeg har alltid vært en følsom person og tatt lett til tårer. Noen ganger har det vært en byrde for meg, fordi jeg ikke alltid synes det er så kjekt at andre ser at jeg gråter.

En gang husker jeg også veldig godt da jeg hadde hatt spilleeksamen på en sommerskole. To av lærerne skulle bedømme hver enkelt elev og jeg var kjempenervøs for å spille feil. Det gikk bedre enn jeg selv trodde, og da de andre elevene spurte meg, så sa jeg at jeg trodde ikke det gikk så bra. Dette hørte en av lærerne og sa at det hadde gått så bra. Jeg husket at jeg ble så glad og overveldet, at jeg løp fra dem alle og stengte meg inne på do. Der kunne tårene få trille, både av glede og lettelse. Jeg var vel ca. 14 år den gangen, men husker det godt i dag.

Hvorfor er det slik at noen mennesker gråter ofte og blir lett berørt på den måten av gleder og sorger. Noen sier man er veldig følsomme, andre kanskje at man er svake og atter andre at man er depressive. Det finnes sikkert mange flere alternativer, men de er ikke så interessante for min del. Jeg tror at det å være følsom handler mye om å tørre å vise følelser. Vise at man er sårbare og formidle hva hjertet vil uttrykke. Da lurer jeg på om det er en svakhet å gråte, når man bare viser hva hjertet gir uttrykk for.

I voksen alder har jeg lært å ta på ulike masker, for å beskytte følelsene mine slik at jeg ikke skal vise at jeg blir såret. Dette har i noen tilfeller fungert bra og i andre ikke. Det som er ulempen er at man tilslutt legger et lokk på mange følelser eller stenger av. Når disse følelsene ikke får uttrykt seg blir det en blokkering. Jeg kjenner at mange av disse maskene rives bort i disse tider, og tårene kommer når jeg minst venter det. Da jeg begynte å meditere opplevde jeg stadig at følelser satte meg helt ut og tårene trillet. Jeg opplevde også at jeg ikke klarte å se på TV’en hvis det var programmer om mennesker som lider og lignende. Da satt jeg og tutet, og tørket snørr og tårer. Jeg følte en periode at jeg tok hele verden på mine skuldre og ble helt tappet av det. Etter hvert klarte jeg heldigvis å begrense det som kom inn, og tok ikke alt innover meg på den måten. Jeg blir likevel veldig rørt når jeg ser eller hører triste ting, men jeg prøver å unngå at det skal bli min lidelse også.

Noen vil sikkert si at det er fordi jeg er født i fiskens tegn, og det kan godt hende. Jeg har jo hørt at alle vanntegn er veldig følsomme. Likevel tror jeg det er noe som skjer med alle tegn disse dager, for flere og flere åpner opp hjertene sine. Mange følelser ligger i hjertet, og da kommer mye av den bagasjen vi har båret på frem.

Jeg tror heller det er en styrke å vise følelser og at man er sårbar, enn å ta på en maske som man gjemmer seg bak. Noen mennesker vil nok si at de ikke føler for å gråte så mye, og da kan det hende de har andre måter å uttrykke sine følelser på.