John of God

John of God

På min tur til Abadiânia, Brasil i oktober 2015, fikk jeg møte João de Deus, også kalt John of God. Han er et fulltransmedium som inkorporerer entiteter (ånder) inn i kroppen sin. Disse behandler og hjelper mennesker via João sin kropp. Han har flere hundre mennesker om dagen på besøk på healingsenteret sitt, også kalt Casa De Dom Inacio. João er en ydmyk mann og sier at det er ikke han som healer, men Gud. For de som har lyst til å vite mer om ham, så finnes det både bøker og filmer. João er på Casaen onsdager, torsdager og fredager. Ellers kan man være på Casaen alle dager og meditere, be bønner, sitte i stillhet, ta krystallsengbehandling, kjøpe velsignet vann, kjøpe velsignede krystaller, kjøpe bøker og filmer etc… og gå i parken. Jeg har lyst til å dele noen av mine opplevelser fra denne reisen. Dette er mine opplevelser og de vil være forskjellige for alle. For meg var det en opplevelse for livet som jeg aldri vil glemme.

Førstegangskø:

Onsdag den 14. okt. 2015 var første gangen jeg så João og sto foran ham. På Casaen er det mange mennesker som kommer og de har et kø-system, for å holde orden på hvem som skal hva. Når man kommer dit første gang, skal man stille seg i førstegangskø. På forhånd skal man ha oversatt opptil tre ønsker man vil legge fram for João til portugisisk. Det er frivillige personer som hjelper med å oversette fra engelsk til portugisisk på Casaen. Jeg var i en gruppe på 14 personer som hadde en reiseguide som ordnet oversettelsene for oss. Wenche var bare helt fantastisk å ha som reiseguide. 

Etter en del venting, ble det vår tur til å gå inn. Vi stilte oss i kø og fulgte etter reiseguiden vår. Jeg kjente på en fred inni meg og følte bare en takknemlighet over å få komme til João. Jeg hadde hørt at han ofte så opp i lufta når han kommuniserte og så ikke alltid på personene som kom fram. Derfor så jeg først litt ned i gulvet, da tolken oversatte ønskene mine og jeg regnet ikke med at João kom til å se på meg. Da jeg så opp møtte jeg blikket til João og hørte ham sa: operasjon i morgen kl. 08.00. I de få sekundene jeg så på ham var det et varmt og vennlig blikk jeg møtte. Jeg fikk en følelse at han liksom sa til meg: «Jeg ser deg, det nytter ikke å gjemme seg» Jeg følte meg litt som strutsen som prøvde å gjemme hodet i sanden. Jeg sa takk og ble vinket videre etter beskjeden. Jeg fulgte etter de andre inn i et rom hvor vi ble henvist en plass og satt med øynene igjen. Noen gråt og så begynte de å lese bønner på portugisisk. Jeg hadde følt på en behagelig fred helt til da, men så kjente jeg følelsen av ydmykhet og takknemlighet i hjertet mitt, og tårene bare rant. Deretter kjente jeg på en kjærlighet som fylte opp hjertet mitt, før vi fikk beskjed om å åpne opp øynene våre igjen. Etter velsignelsen gikk vi ut ei dør og var ferdig med den første seansen. De fleste fikk beskjed om operasjon kl. 14 samme dag, bortsett fra meg og ei anna jente. Jeg skulle på torsdag og hun på fredag. Vi gikk alle og fikk oss litt suppe på Casaen, for den inneholder mye healing sies det.

Intervensjonskø/Operasjonskø:

Torsdag den 15. okt. var jeg opp kl. 04.30 og hadde ikke sovet så mye. Jeg var nok litt spent på operasjonen. Wenche var med meg og fikk meg til å stille meg i operasjonskøen, når den skulle gjøre seg klar. Det ble litt tid å vente igjen, og blikket og tankene mine falt på to nydelige bilder med en trekant mellom seg og en due i midten. Det ene bildet var av Jesus og det andre av Santa Rita. Jeg tenkte på det ene ønsket mitt om å åpne hjertet mitt fullt og helt opp for kjærligheten, både til meg selv og til andre.

 

 

 

 

 

Mine tre ønsker var:  

1. Åpne opp hjertet mitt for kjærligheten

2. Heale en ryggprolaps

3. Heale en spiserørsbrokk

 

Jeg ba entitetene om å hjelpe meg med disse ønskene, og ba også om at hvis de mente jeg trengte å heale eller operere noe annet, så fikk de gjøre det.

Da køen begynte å gå var jeg fylt med en fred og glede inni meg, over endelig å få gjøre dette. Jeg ble vist plass i det innerste rommet igjen og satte meg ned og lukket øynene. Jeg satt med høyre hånden på hjertet mitt, siden jeg hadde flere ønsker. Dersom jeg bare hadde hatt ett, så kunne jeg holdt hånden på det aktuelle området. Venstre hånden lå med håndflaten opp på låret. Så begynte en mann å prate på portugisisk og jeg kjente bare gode følelser inni meg. En fred og kjærlighet. Jeg fokuserte på å åpne opp hjerte- og kronechakraet mitt, fordi jeg følte det var riktig for meg, slik at jeg kunne motta.

 

Mens jeg satt der, følte jeg som om noe stakk meg i fingeren på venstre hånd og det føltes også ut som noe ble stukket, som en slags bedøvelse i høyre skulder. Det kjentes en svak ømhet der, men ikke vondt. Så kom det opp mange symboler og bilder inni meg. Jeg så at jeg reiste inn i en trekant. Det var klar blå farge der. Kongeblå. Så dukket det opp en blå krystall, et krystallhjerte i klar farge. Samtidig følte jeg en sterk varme i hjertet mitt og jeg kjente fysisk at hånden min ble flyttet litt nedover. Intuisjonen min sa at entitetene jobbet med hjertet mitt. Det var så god og fantastisk opplevelse. Jeg følte deretter at noe rørte meg, nesten kilte meg, i korsryggen. Jeg fikk følelsen av at nå var det prolapsen som ble operert. det var ingen smerter, bare en slags berøring. Etterpå ble høyrehånden min flyttet enda lengre ned, og tankene mine gikk til spiserørsbrokken. Nå var det vel den sin tur. Jeg fikk også opp noen bilder av noe som lignet en lang saks og noe annet spisst, som ble stukket inn i høyre side mellom skulder og hals. Der hadde jeg fra starten kjent en ømhet. Jeg fikk en følelse av at det var der de gikk inn med operasjonsutstyr. Til slutt så jeg et bilde av et øye som var litt ufokusert og jeg kjente igjen 3. øyet. Jeg har tidligere fått opp dette i meditasjoner, og skjønte ikke helt hvorfor det kom nå. Etter kort tid var øyet normalt og fokuserte fint. Jeg tror entitetene gjorde en justering der som de mente jeg trengte. Jeg så også to øyne som så på meg, og jeg må bare si at de lignet på øynene til Jesus, slik jeg har sett ham på bilder. Det lyste kjærlighet ut av dem og en gullenergi strømmet mot meg. Etter det satt jeg bare og kjente at jeg svaiet i flere retninger og i sirkel.

 

Jeg ba om å få jordet lyset ned i jordens krystaller, og så store krystaller og blått lys i skjønn forening. Himmel og jord i forening. Lyset fylte meg og det var så fantastisk godt. Jeg begynte inni meg å takke entitetene for hjelpen. Da kjente jeg på en så sterk ydmykhet og takknemlighet, at tårene bare rant. Jeg satt en stund og gråt stille og kjente på gleden av å få denne muligheten. Jeg fokuserte på pusten for å hente meg inn og hørte stemmen til João si noe. Etter en kort stund fikk vi beskjed om å åpne øynene våre. Ei dame som satt ved siden av meg strøk meg på skuldra og sendte meg et trøstende blikk. Hun hadde merket at jeg gråt, men visste nok ikke at det var av glede og takknemlignet.

Utenfor ventet Wenche på meg og fikk sendt meg i taxi til hotellet hvor jeg skulle hvile i 24 timer. Operasjonen skulle betraktes som en vanlig operasjon. Der og da føltes bare glede, men jeg merket at det var tungt å gå opp til andre etasjen og til rommet mitt, da taxien slapp meg av.

 

 

24-timers hvile:

Resten av dagen hvilte jeg. Jeg var bare og hentet meg mat som jeg spiste på hotellrommet. Man får veldig god tid til å tenke, når man er for seg selv, og tanker har kommet og gått. Jeg følte en stor kjærlighet og så for meg at min sjel, kropp og sinn ble ett i dag. Det var som om jeg giftet meg med meg selv, og så et bilde av en nydelig ring med krystallhjerte som jeg satte på fingeren min. Tiden jeg har hvilt, har jeg også grått en del i dyp ydmykhet og takknemlighet. Jeg kjente bare godhet og kjærlighet, og følte at jeg var i en slags lykkerus.

Fysisk sett har jeg vært øm i høyre skulder og kjent litt i korsryggen, samt litt vondt opp til hodet på begge sider og litt nervestikk her og der.

Da jeg dusjet neste morgen, kjente jeg at det virket sårt når vannet traff hodet mitt, og jeg måtte bøye hodet forover. Det virket som hodebunnen på toppen av hodet var ekstra sensitivt. Jeg har ikke reagert på det før, og vannstrålen var heller svak. Vi hadde fått beskjed om ikke å gå i sola uten å ha noe på hodet. Da jeg gitt til lunsj, fant jeg et hvitt tørkle å ha på meg. Etter de 24 timene, hadde jeg fortsatt en del vondt i hodet og var veldig øm oppå toppen av hodet. Å hvile i 24 timer er minimum det vi skal, og jeg kjente på meg at jeg trengte litt lengre tid.

1. gang i Current:

I current sitter man med lukkede øyne og bidrar med å holde energiene oppe, mens køene går forbi og videre inn til rommet som João sitter i. Dette kan ta flere timer og er en tålmodighetsprøve for mange også. Jeg var litt usikker på hvordan ryggen min ville takle det å sitte så lenge, men hadde tillit til at det skulle gå bra. Mens vi satt, åpnet jeg opp og satt i en meditativ tilstand. Jeg fikk opp et bilde av at døra som alle gikk igjennom var en portal. Den var dekket med Ametystkrystaller rundt. Da jeg sendte lys fra hjertet mitt i en sirkel rundt krystallene, så jeg et lys strømme og lyse ut via krystallene som personene gikk igjennom. Jeg fikk en følelse av at de på et vis ble renset når de gikk igjennom døra/ portalen. Jeg fokuserte på å hente ned lys og kjærlighet, og koblet meg på jordas indre krystaller. Jeg så for meg krystallenergien komme opp i føttene og kroppen min og ut via hendene. Dette lyset ble sendt opp i taket og strålte ned på de som gikk i kø. Min intensjon var at de som gikk forbi oss skulle få kjenne på den roen, freden og kjærligheten jeg selv opplevde da jeg gikk forbi. Jeg så også for meg at gulvet de gikk på strålte energi fra Moder Jord sine krystaller. Det var til tider sterke energier, men  jeg hadde også perioder hvor jeg mistet litt fokus. Jeg merket også at det var slitsomt i ryggen min som hadde vært operert, å sitte så lenge. Jeg ba om hjelp til Santa Rita om å gi meg utholdenhet og healing, og jeg ba til både Jesus, englene og entitetene om å hjelpe meg til å holde lyset og fokus. Jeg så også et lyseblått lys og følte at kristusenergien var tilstede. Tre ganger i løpet av de fire timene vi satt, opplevde jeg at en flue satte seg på nesen min, hver gang jeg mistet fokus. Den liksom «vekket» meg hver gang jeg datt litt ut. I tillegg fornemmet jeg at englene var der og kjente noe som kilte meg på høyre arm, liksom ei fjær ble strøket over.

Et lite barn gråt veldig da de kom inn. Jeg fikk så medlidenhet med det at jeg sendte direkte lys fra hjertet mitt til barnet i håp om å roe det ned. Jeg kjente jeg fikk gåsehud over hele kroppen min da jeg gjorde det. Etter hvert stilnet gråten litt.

Da et medium som hjalp til i current, takket oss for den sterke kjærlighetsenergien vi var med på å sende ut, følte jeg en glede over at jeg hadde fått være med på dette. Det var litt slitsomt på slutten, for jeg hadde fått litt mer vondt i ryggen og venstre lår, og jeg ba om at vi snart måtte få åpne øynene og strekke på kroppene våre. Like etterpå kom beskjeden, og jeg var takknemlig for det. Vi hadde gjort en god jobb, og jeg kjente at fire timer var nok for meg. På vei ut fikk vi et glass velsignet vann som jeg drakk. Da jeg kom ut følte jeg meg litt omtåket, som om jeg hadde sovet dypt.

Stingene:

Jeg ble operert torsdag morgen kl. 08.00, og fikk beskjed om at stingene ville bli fjernet natt til torsdag uka etter, mellom kl. 24.00-05.00. Jeg hadde kledd på meg en hvit T-shirt, for vi skulle helst ha på oss noe hvitt den natta. Før jeg la meg fylte jeg et glass vann og satte det ved senga og takket entitetene for operasjonen. Jeg ba også om at jeg måtte få sove godt i natt. Kort tid etter at jeg hadde lagt meg, ca. 22.30, fikk jeg besøk. Jeg lå i senga og tenkte at det er enda en time eller to til de kommer. Da kjente jeg plutselig noe som kilte meg ved tinningen og venstre side av ansiktet mitt, og jeg tok automatisk hånden min opp dit, for jeg lurte på om det var et hår som kilte meg siden vifta sto på. Jeg kjente noe rart på hånden min, som om jeg var borti en annen energi, og tok hånden til meg. Etter ei lita stund, da jeg ikke kjente mer som kilte, snudde jeg meg på høyre side, for jeg hadde litt vondt i ryggen. Da kjente jeg noe som kilte meg i korsryggen og fikk en fornemmelse av at entitetene fjernet stingene der. Jeg var helt rolig og slappet av. Noe mer merket jeg ikke og sovnet til slutt. Da jeg nevnte dette for Wenche, fikk jeg vite at det hendte at entitetene kom før kl. 24 og fjernet stingene. Det var i alle fall ikke noe skummelt eller ubehagelig for min del. Dagen etter takket jeg entitetene for at de hadde fjernet stingene og drakk det velsignede vannet.

Revisjonskø:

Det var mange mennesker denne torsdagen også, den 22.10.15. Jeg satt og ventet for revisjonskøen var den siste som kom inn. Da jeg igjen sto i kø, kjente jeg for første gang på en liten spenning og nervøsitet inni meg, og jeg ba om å få fred inni meg. Da jeg sto foran João igjen, så jeg ham inn i øynene og følte bare godhet som lyste ut fra ham. Jeg hørte ham prate med tolken mens han skrev noe på en lapp. Tolken ga beskjed videre til Wenche, før jeg ble sendt videre. Vi gikk videre inn i det samme rommet hvor jeg hadde hatt den spirituelle operasjonen og satte oss ned. Der ble det sagt noe på portugisik, og jeg åpnet meg opp og ba om healing inni meg. Jeg lurte litt på om jeg var blitt sendt til en ny operasjon, og tenkte at det får bli som det blir. Da vi var ferdige forklarte Wenche at det var en ferdigstilling av operasjonen og at jeg skulle ha en boks til med urter med meg. Jeg hadde fått urter etter operasjonen også. Med andre ord så var jeg friskmeldt. Etterpå fikk jeg meg litt suppe som ble anbefalt å ta.

2. gang i Current:

Denne torsdagen som jeg hadde vært til revisjon, kunne jeg også delta i current litt senere på dagen, og jeg bestemte meg for at det ville jeg gjøre igjen. Jeg og en annen fra gruppa vår sto langt framme i køen, og vi satte oss foran i currentrommet. Jeg håpet at viftene som var plassert rundt i rommet ville gi oss godt med luft. Det hadde vært ca 40 grader ute nesten alle dagene, og inne var vi avhengige av å ha på vifter. Da vi hadde satt oss, ba jeg en stille bønn om at current ikke skulle bli så lang at jeg ble sliten i ryggen. Jeg ba også om at alle bønner måtte bli hørt. Jeg ba også om å få sende lys og kjærlighet til alle som deltok i kø fra gruppa vår også.

Da det begynte, påkalte jeg englene og ba dem hjelpe meg å holde lyset og energien oppe. Jeg påkalte også Jesus og Santa Rita, og kjente en enorm energi som fylte rommet. Flere ganger i løpet av current rant tårene mine bare av ren ydmykhet og glede av å få være med og oppleve dette. Jeg merket at øynene mine vibrerte i den høyfrekvente energien og jeg visualiserte energien rundt i rommene og til de som gikk forbi. Noen ganger kjente jeg energien fra hjertet mitt bare strømme rett mot de som gikk forbi. Andre ganger var det som om jeg var med og holdt et triangel som alle gikk igjennom og hvor de ble renset og healet. Jeg kjente kristusenergien og så den lyseblå fargen fylle rommet.

Da det var en liten pause mellom køene, takket et av mediene oss for at vi var med og holdt den veldig høyfrekvente energien, og sa at det var så viktig av vi hjalp til for João var inkorporert som Dom Ináciode Loyola, og det var en stor påkjenning for ham å holde på den høyfrekvente energien.

Det ble enda klarere for meg under current at jeg skal jobbe med healing og gå den veien. Jeg takket for en vidunderlig opplevelse og all healing jeg også selv fikk. Jeg hadde ikke vondt i ryggen og det lille jeg kjente i nakke/skulder fikk jeg healing for. Current var over i løpet av 2 ½ time og det var vanlig at det gikk litt fortere når energien var høy. João kunne ikke være inkorporert så lenge av gangen da.

Krystallseng:

Tirsdag den 13.10.15 hadde jeg krystallsengbehandling for første gang. Jeg var litt sliten og trøtt, så jeg registrerte at det var behagelig å ligge der, høre på svak musikk, og kjenne lysene og krystallene som jobbet med meg. Det sies at entitetene jobber med deg mens du ligger der. Jeg duppet litt av og var langt borte da døra gikk opp og behandlingen var over. Noen store opplevelser hadde jeg ikke da, men følte meg mer opplagt og full av energi.

Torsdag den 22.10.15 gikk jeg og en annen deltaker innom Casaen for å høre om det var noen ledige krystallseng-timer. Jeg hadde fått det for meg kvelden før at jeg kunne godt tenke meg kjøpe en krystallseng og ha med hjem til Norge. Det var mulig å få kjøpt, men for sent for meg denne gangen siden vi skulle reise på lørdag. Likevel tenkte jeg på at jeg kunne komme tilbake og evt. se om jeg ble godkjent av entitetene til å kjøpe en krystallseng. Jeg tenkte på at mange kunne få nyte godt av det, og at det kunne bli en gave til mange mennesker der hjemme som kunne trenge det. For å få en klar beskjed på det, ba jeg om kvelden at hvis jeg fikk en time på fredag før kl. 13.00, så tok jeg det som et tegn på at jeg skulle komme tilbake og hente en krystallseng. Vi skulle gå i avskjedskø kl. 14.00 og få signert trekanter, bilder, krystaller etc. av João og muligens ta et bilde av gruppa sammen med João, så derfor kunne jeg ikke etter kl. 13.00. Det hadde vært vanskelig å få time de siste dagene, for det var mange som satte seg på listene. Jeg regnet med at sjansene var små til å få time samme dagen i alle fall. Da vi kom inn i butikken etter å ha spist frokost på hotellet først, var listene veldig fulle, og jeg var nesten sikker på at det ikke ble noe av. Det var mange lister, for det var mange senger. Plutselig på to av de siste listene, så vi to timer ledige, og begge var kl. 12.00. Vi fikk skrevet oss opp på hvert vårt rom til samme tid. Dette kan ikke være bare en tilfeldighet og det var de eneste timene som var ledige før kl. 13.00. Jeg tolker det som et svar på bønnen min i alle fall.

Kl. 12.00 denne torsdagen la jeg meg på et rom hvor det var bilde av Augusto de Almeida på veggen. Da behandlingen begynte, ba jeg om å få balansert chakraene mine. Jeg kjente plutselig en kribling i Solar Plexus og følte at det jobbet mye der. Denne kriblingen minnet meg mye om det jeg har opplevd tidligere under operasjonen og stingene. Jeg så også ett hvitt lys som gikk gjennom alle chakraene. Jeg hadde en fornemmelse av at Augusto, som er en av entitetene, healet meg.

Andregangskø:

Fredag den 23.10.15, kunne jeg ha gått andregangskø og lagt fram nye ønsker, men siden vi skulle reise hjem dagen etter, fant jeg ut at det kanskje ikke var så lurt. Man skal jo hvile i 24 timer minimum, og da er det ikke så kjekt å være på et fly med masse mennesker, samt at vi hadde to besøk innom katedraler i Brasillia. Jeg skal heller gå i andregangskø neste gang jeg kommer til Abadiânia.

Krystallseng
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE